saaradiv.com

Av Vidar Aas (Denne artikkelen står også i Arendal Historielags årbok for 2021)

I heia mellom jernbanestasjonen og fylkeshuset og helt på toppen av Fløyheia ligger restene av Naturparken, som for noen  tiår siden var en flott park. Glassheisen har ført dette området «nærmere» byen, så det kan være på sin plass med en historisk gjennomgang.

Naturparken ble anlagt vinteren 1936/37 som et sysselsettingsprosjekt for arbeidsledig ungdom. Det ble ledet av hagearkitekt og bygartner Ivar Stæger-Holst (1874-1948). Han var bygartner i Arendal fra 1917 til sin død. Opprinnelig var han dansk og kom til Arendal som 23-åring. Han var også sterkt delaktig i parkanleggene på Arendal kirkegård og Margaretestiftelsen.

Naturparken gikk opprinnelig fra brannvakttårnet, over Fløyheia (eller Vakttårnheia, som mange sier) og ned mot jernbanestasjonen. Her var det et nettverk med gangveier og stier. Flere steder var det plassert ut sittebenker. Men i årenes løp kom det flere bygg og tilhørende veier som innsnevret parken; som linkmasten, sjømannsskolen og fylkeshuset. 

Barbujordet
Når folk i dag hører om Naturparken, tenker de fleste på den åpne sletta i bakken mellom jernbanestasjonen og fylkeshuset. Sletta heter Barbujordet og ble brukt til lek og sport lenge før Naturparken kom. Opprinnelig hørte det nok til Nedre Barbugård, men nå er det kommunen som eier grunnen.

Barbujordet har et naturlig amfi og er godt egnet for større utendørsarrangementer. Her var det flere store stevner i årene rett før og etter 2. verdenskrig.

Arbeiderpartiet 50 år
Det første store arrangementet var 50-årsjubileet til Arbeiderpartiet i 1937. Arbeiderpartiet ble stiftet på Ormetjern i daværende Barbu kommune 21.-22. august 1887. Jubileet ble feiret med arrangementer i Arendal på de samme datoene nøyaktig 50 år senere.

Den nye turnhallen bak bryggeriet i Kittelsbukt ble tatt i bruk for første gang denne jubileumshelgen. Arrangementet i Naturparken var på søndagen. Da gikk de i tog fra Torvet til Naturparken, der det ifølge Tiden kom 2-3000 mennesker for å høre på utenriksminister Halvdan Koht og stortingspresident Magnus Nilssen.

Ole Hallesby
Enda flere skal ha vært samlet da den kjente teologiprofessoren og predikanten Ole Hallesby besøkte Indremisjonens ungdomskretsstevne i 1938. Da var det ifølge Vestlandske Tidende 3-4000 mennesker til stede. Nå skal vi kanskje ta avisenes publikumstall med en klype salt, men det er ingen grunn til å tvile på at det var folksomt ved begge anledninger.

Professor Hallesby var i alle fall «synlig grepet og imponert over det syn han hadde foran sig, for han uttalte at han hadde sett meget vakkert, men trodde ikke å ha sett noe så skjønt som det han stod overfor her i dag.» (Vestlandske Tidende 7. juni 1938).

Senere var det mange små og store arrangementer i Naturparken. Under 2. verdenskrig var det fellesmøter for menighetene i byen. Frelsesarmeen hadde faste møter i parken fram til 1951 og Avholdsfolkets dag gikk i flere år av stabelen der.

Hærverk og nedtur
Naturparken var et hjertebarn for bygartner Stæger-Holst. Da han døde i 1948 gikk det nedover med parken.  Hærverk var et gjentakende problem og kommunen slet med vedlikeholdet. Utover 1950-tallet ble parken stående og forfalle og ble tidvis arena for mindre ønskede aktiviteter. Men Barbujordet og området rundt ble fortsatt brukt som tumleplass og balløkke, blant annet til den populære Løkkecupen i fotball på 1960-tallet. Stedet ble også brukt i skolenes gymnastikkundervisning og det var festivalcamp for den første Forumfestivalen i 1971. Det ble bare det ene året, naboer klaget på støy og det var ikke måte på hva som skal ha foregått i teltene.

Barbujordet ble etter hvert liggende brakk. Det siste store arrangementet der var Teaterproduksjoners oppsetning av Jens Bjørneboes «Fugleelskerne» 23.-29. juli 1997.

Ramsløk
Naturparken er rik på ramsløk og på våren er det mange turgåere som plukker ramsløk i området rundt Barbujordet. Hvis man er heldig kan man også se rådyr her.

Slalåmbakke med flomlys og skitrekk
I gamle dager var det skibakker over alt, også i det som senere ble Naturparken. Så det var ikke rart at Arendal Slalåmklubb kastet øynene på området da de så seg om etter bakker etter at klubben ble stiftet i 1936. De hadde blant annet en enkel treningsbakke med mål på Barbujordet. Den første tiden brukte de også en bakke på Blakstad i Froland, men i 1939 tok de i bruk en større bakke ved Ugleboknuten i Myra. Der hadde klubben hovedaktiviteten sin helt til 1960-tallet.

På grunn av problemer med leieavtalen i Uglebobakken anla klubben i 1963 en ny 250 meter lang bakke i Naturparken, med mål på den lille flaten innenfor Barbujordet. Her kom det etter hvert både flomlys og skitrekk og det var stor aktivitet i de snørike vintrene på 1960- og begynnelsen av 1970-tallet. Men så kom flere snøfattige vintre, ny vei og fylkeshuset midt på 1970-tallet.  Det tok endel av parken og bakken. I 1980 flyttet slalåmklubben til Bjønnesbakken og nå er bakken i Naturparken nesten helt gjengrodd. Bare et par strømstolper står igjen.

Fylkeshuset og Ragnvald Blakstads vei
I 1977 ble fylkeshuset på Fløyheia tatt i bruk etter mange år med diskusjoner om beliggenhet og utseende og påfølgende byggevirksomhet. Bygget ble plassert midt i Naturparken, så det var ikke så rart at mange var kritiske. Bedre ble det ikke da arkitektfirmaet Ugland & Thorne presenterte sin visjon om et 13-etasjers nybygg. Det endte med en arkitektkonkurranse som ble vunnet av arkitekt Harald Ramm Østgård fra Oslo, med utseendet det har i dag.

Høsten 1976 ble den nye veien fra Barbudalen til Fløyheia ferdig. Den fikk navnet Ragnvald Blakstads vei og tok utkanten av Naturparken, slik at slalåmbakken ble litt kortere. Ragnvald Blakstad (1866-1929) var en av pionerene i norsk krafthistorie før 1. verdenskrig og bodde i Arendal fra 1888 til 1905. Han var blant annet med på å starte Arendals Fossekompani og bygde ut Barbuelva.

Fløyheia
Fløyheia har fått navnet sitt etter en vindfløy som stod på toppen for å vise vindretningen for seilskutene. Kanskje det er den vi kan skimte på det eldste postkortet. Bildet skal visstnok være fra 1890-tallet. Da var Fløyheia en naken hei og bildet viser skolebarn fra Byen skole som driver med treplanting.

Under 2. verdenskrig anla tyskerne bunkers, skyttergraver og piggtrådsperringer rundt utsikten på toppen av Fløyheia. Bygartner Stæger-Holst uttalte til Agderposten 24. mai 1945 at ødeleggelsene var «kolossale» og tvilte på om det var mulig å rette dem opp igjen. Men tyske krigsfanger ble satt til å utbedre skadene og da høsten kom var parken like fin som før.  

Linkmasten (1952-)
I juni 1952 reiste Telegrafverket en 48 meter høy radiolinkmast på toppen av Fløyheia. Masten ble bygd for forsøk med radiolink (som den gang var ganske nytt) mellom Norge og Danmark. Mange lot seg imponere av arbeiderne som reiste masten. Agderposten skrev i en notis 13. juni 1952:

Radiolinkmasten på Vakttårnheia kom i går opp i sin fulle høyde, og det var mange som stoppet opp i gatene og med hjertet i halsen beundret de ørsmå menneskekrypene som boltret seg høyt, høyt der opp mellom himmel og jord, et halvt hundre meter over fjelltoppen.

Vinteren 1962 ble den første masten erstattet av nåværende mast, som er 75 meter høy. Masten er fremdeles i drift.

Sjømannsskolen (1954-2019)
Sjømannskolen var et landemerke over sjøfartsbyen Arendal og var toppmoderne da den stod ferdig. Folk var spesielt imponert av tårnet, med en svingbar bro i to etasjer, utstyrt med datidens mest avanserte instrumenter for navigasjon og kommunikasjon. Den gamle sjømannsskolen i Barbu var utdatert og skipsreder Arnt J. Mørland var drivkraften bak den nye skolen. Med den fikk Arendal også en ny storstue: Den flotte aulaen, hvor det har vært utallige konserter, fester, møter og andre tilstelninger i årenes løp.

Sjømannsskolen bestod egentlig av flere skoler og ble bygd i flere trinn. Først kom Arendal kokk- og stuertskole i 1954. Så kom den opprinnelige sjømannsskolen flyttende hit fra Barbu i 1957, under navnet Arendal navigasjons- og radioskole. I 1960 kom Arendal maskinistskole. Senere kom det flere skoler, med påfølgende sammenslåinger og navneendringer. I 2012 flyttet skolen til Myra og ble til Sam Eyde videregående skole. Tårnet og den flotte aulaen er bevart, men det meste av bygningsmassen er revet for å gi plass til Statsforvalterens nybygg og kommende næringsbygg.

Brannvakttårnet (1884-)
Går du opp trappene fra Hylleveien kommer du først til brannvakttårnet. Tårnet ble bygd høsten 1884 og satt i drift i januar 1885. Årsaken var byggingen av den nye Trefoldighetskirken. I den gamle kirken holdt nemlig byens vektere til, og de passet byen om natten. Samtidig fikk brannvesenet en fastere organisering med døgnvakt – to mann om natten og en på dagtid. De som gikk vakt i tårnet speidet etter branner i byen. Dersom de så noe varslet de brannvakten nede i byen og skjøt med løskrutt i kanonen for å vekke befolkningen. Instruksen var ett skudd ved større brann og to skudd for brann på Tyholmen. Var det en skikkelig storbrann skulle de etter en halvtime fyre av ytterligere to salutter.

Tårnet var i bruk til begynnelsen av 1950-tallet. En av de siste som var ansatt som nattevakt var Ludvig Larsen fra Torsbudalen. Han gikk på vakt kl 22.00 og satt til kl 08.00 neste morgen. Tårnet eies av kommunen. Det har dessverre vært utsatt for hærverk, og har blitt pusset opp av Arendal Historielag og kommunen ved et par anledninger. Brannvakttårnet og brannvesenet i Arendal før i tiden er ellers godt beskrevet i en artikkel av Øyvind Rosenvinge i historielagets årbok nr 1 for 1995.

Byløypa og glassheisen 
Arendal kommune merket i 2020 en byløype rundt sentrum. Naturparken er et av stedene løypa går gjennom, sammen med blant annet Barbu park, Margaretestiftelsen, Langsæparken, Arendal kirkegård og huset ved Ormetjern der Arbeiderpartiet ble stiftet.

I august 2021 åpnet glassheisen mellom Torvet og Fløyheia, som gjør Fløyheia mer tilgjengelig for alle. Uteområdene skal også rustes opp. Målet er å gjøre heia til et attraktivt område både for næringsliv og turgåere – og forhåpentligvis kan Naturparken også få tilbake noe av sin fordums storhet.

Kilder:
KUBEN, Aust-Agder museum og arkiv
Nasjonalbibliotekets digitalarkiv
Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
Agderposten, Tiden og Vestlandske Tidende
Facebook: «Arendal historie»
Øystein Bråstad: Guds kriger, hold ut… Om Frelsesarmeen i Arendal 1940-45
Øyvind Rosenvinge: Artikkel i Arendal Historielags årbok for 1995