saaradiv.com

Av Vidar Aas

Kronikk i Agderposten 30.juni 1999. Jeg synes fortsatt det var godt skrevet, men det hjalp dessverre ikke. Bakken ble revet samme år. Når det først har gått prestisje i en sak har fornuften dårlige kår...

Av Bjarne Bringsverds innlegg om Nygårdsbakken i Agderposten 21.juni kan man konstatere at Bringsverd var en god skihopper.  Men kulturminner har han mindre greie på!

Ja, hva er egentlig et kulturminne?   La oss slå opp i kulturminneloven av 9.juni 1978.  ”Alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø er kulturminner”, står det der.  Dette er en svært vid definisjon, som tar med seg alt det menneskeskapte som omgir oss, fra de første helleristninger til våre moderne byggverk.    Selvsagt kan vi ikke bevare alt.   Vi har imidlertid alle – også skifolket – et ansvar for å ta vare på et utvalg kulturminner som i sum kan fortelle hvordan landet har utviklet seg , og som beskriver livsvilkår og levemåter til forskjellige tider.   

Det er ofte det  prangende, storslåtte eller veldig gamle som blir bevart, mens man ikke reflekterer over verdien av hverdagskulturen i nær fortid, som idretten er en del av.  Heldigvis blir stadig flere bevisste på dette.  Det ser vi  av debatten som har blusset opp rundt Nygårdsbakken.  Det faktum at det ved andre gangs behandling i bystyret kun var ordførerens dobbeltstemme som forhindret at bystyret snudde i denne saken, mens det første gang bare var en eneste stemme for bevaring, taler også for seg.

I tillegg til å være et idrettshistorisk monument, er Nygårdsbakken en viktig del av kulturlandskapet.  For meg er det da et paradoks at dette staselige landemerket, som kan ses fra heier og hav i mils omkrets, ble vedtatt revet i kulturminneåret 1997. 

Samtidig var det få, undertegnede inkludert, som tenkte på Nygårdsbakken som et kulturminne før rivingssaken kom opp.   Det er jo ofte slik at man ikke reflekterer over hvilke kulturskatter man egentlig har rundt seg, før det blir spørsmål om riving.  I Arendal har vi ennå Tyholmen-saken fra begynnelsen av 70-årene friskt i minne, da den gamle bebyggelsen på Nedre Tyholmen var en hårsbredd fra å bli revet.  I dag er vi alle glade for at en slik ulykke ble unngått.  Jeg er sikker på at tiden vil vise det samme i denne saken.

Bringsverd trekker inn Bjønnesbakken i  sitt innlegg.  Jeg beklager gjerne at stillaset til Bjønnesbakken ble revet.  Man retter imidlertid ikke opp denne skaden ved å forvolde en ny i Nygårdsbakken.  Alle som følger litt med i idretten ser at Nygårdsbakken ikke fyller tidens krav til et hoppanlegg.  Skihopper Bringsverd bommer imidlertid på hoppkanten når han setter likhetstegn mellom Nygårdsbakkens verdi som idrettsanlegg og bakkens verdi som kulturminne.  Vi river da ikke stavkirkene, selv om moderne arbeidskirker er mer funksjonelle!

Nygårdsbakkens historie er dokumentert gjennom tidligere artikler og leserinnlegg.   Jeg skal derfor ikke bruke mye spalteplass på dette her,  bare konstatere at Nygårdsbakken er en svært tradisjonsrik hoppbakke, som har vært arena for mange store renn.  Bl.a. var Nygårdsbakken en av bare tre kvalifiseringsbakker foran  OL i Oslo i 1952.  Stillaset er hele 32 meter høyt og er så langt jeg vet det eneste gjenværende av denne typen.  Mye av arbeidet med bakken er gjort på dugnad.  Bare respekten for dugnadsinnsatsen burde tilsi at stillaset fikk lov til å stå!

Det er forstemmende at Bringsverd og hans meningsfeller i skikretsen, som burde være de første til å stå på barrikadene mot riving, ikke ser sitt kulturhistoriske ansvar.  Det er imidlertid Arendal Idrettsråd som er det høyeste organet innen idretten i Arendal, og som derfor bør lyttes til i denne sammenheng.  Årsmøtet i idrettsrådet gikk i 1998 med stort flertall (31 mot 10 stemmer) inn for bevaring av Nygårdsbakken.

Årsmøtet nedsatte samtidig en egen vernekomite.  Det tjener komiteen til ære at den hele tiden basert sitt arbeid på saklig informasjon framfor decibel-taktikk, som vi har sett eksempler på i andre saker.  At komiteen har noe å fare med, viser det faktum at man har kommet så nær et politisk bevaringsvedtak, med et dårlig utgangspunkt etter bystyrets rivingsvedtak i desember 1997.   

En rekke instanser har uttalt seg mot riving av bakken.  Professor Petter Aune fra Institutt for konstruksjonsteknikk ved Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet i Trondheim er en av landets fremste eksperter på området og blir bl.a. hyppig brukt av Riksantikvaren.  Han var på befaring i bakken sommeren 1998 og konkluderte med at Nygårdsbakken er en type byggverk som har historisk verdi som trekonstruksjon i tillegg til å være av idrettshistorisk verdi både lokalt og nasjonalt.  På grunnlag av Aunes rapport anbefaler Riksantikvaren at kommunen vurderer bevaring av bakken.   

Aust-Agder Fylkeskommune vil gjerne samarbeide om å foreta en helhetlig vurdering av hoppbakker på regionalt og nasjonalt nivå, for dermed å kunne plassere bakken i en historisk sammenheng.  Ellers går både Aust-Agder Idrettskrets, Fortidsminneforeningen i Aust-Agder, Arendal Historielag, Skimuseet i Holmenkollen og Trelastindustriens Landsforening  inn for bevaring av bakken.

Videre har teknisk hovedutvalg enstemmig gått inn for bevaring av Nygårdsbakken, på tross av at kulturvernaspektene i saken ikke er vurdert i saksframstillingene til de politiske fora.  Dessverre har saken aldri blitt behandlet i Hovedutvalg for kultur, der den hører hjemme både i forhold til den kulturvernfaglige og den idrettsfaglige siden av saken.

Til sammenlikning er Aust-Agder Skikrets, ved siden av bystyret, den eneste instans jeg har registrert uttale seg for riving av bakken.  Det er ellers økende interesse for saken i riksdekkende media.  Både Aftenposten og Teknisk Ukeblad har funnet rivingsvedtaket så oppsiktsvekkende at de har hatt større oppslag. 

Nygårdsbakken er en ressurs for kommunen, som absolutt ikke bør rives.  Sikring er imidlertid påkrevd.  Dette vil kunne gjøres innenfor en kostnadsramme på kr 135.000.  I stedet er det vedtatt å rive bakken innenfor en totalkostnad på kr 463.465.  Man har da ikke tatt stilling til hvordan man skal bli kvitt de kreosotimpregnerte materialene, som er spesialavfall, og kostnadene ved dette.  Når man kjenner Arendal kommunes dårlige økonomi, er det derfor et stort poeng at man vil spare minst kr 330.000 på å la bakken stå!  Bakken er dessuten så spesiell i nasjonal sammenheng at det bør være kulturminnevernmidler og andre statlige midler å hente.        

Blir stillaset først revet er det for sent å angre etterpå.  Når man påtar seg et så stort ansvar, er det viktig at saken har fått en grundig faglig vurdering før avgjørelsen fattes. Jeg tror våre politikere er sitt ansvar bevisst og at det er et stort flertall for bevaring i bystyret, bare de får et bedre beslutningsgrunnlag.

En klok mann sa engang at et politisk vedtak bare gjelder til det er omgjort.   Så ta sats – vær spenstig – Nygårdsbakken er et viktig kulturminne og landemerke som ikke bør ofres på historieløshetens alter!

                                                                                                                      Vidar Aas, Arendal